Hva bør du ha på deg
til fotografering?

Et bilde har ingen bevegelse og ingen lyd til å fylle blikket - alt vekten hviler på det du ser med det samme, og det er nesten alltid klærne. Et skrikende mønster eller en logo på brystet trekker øyet dit før det når ansiktet. Det er ikke innbilning, det er hvordan blikket faktisk beveger seg over et bilde: fra det som skiller seg mest ut og innover.

Jeg pleier å si det sånn: klærne skal jobbe for deg, ikke mot deg. Et rolig antrekk lar lyset, huden og uttrykket ditt stå fram. Et urolig antrekk konkurrerer med deg selv, i ditt eget bilde.

Naturlige stoffer beveger seg penere enn syntetiske. Bomull, lin og ull faller mykt og krøller seg naturlig, mens en del syntetiske stoffer blir stive og skinner litt for mye i sollys, spesielt på formiddagen. Det skinner ikke katastrofalt, men det er den typen detalj du legger merke til når bildet er stort og du ser det ferdig.

Lin er fint, men krøller lett - det er ikke et problem i seg selv, bare vær forberedt på at «litt krøllete» blir en del av utseendet. Om du vil unngå det, stryk plagget rett før dere drar, eller velg noe med litt tyngre vev.

Dempede, jordnære farger vinner nesten alltid over sterke, mettede farger når vi fotograferer ute. Oliven, rust, terrakotta, sand, dyp blå, vinrød og alle nyanser av beige og hvitt spiller godt sammen med skog, vann og gammel murstein - det er derfor du ser de samme fargene igjen og igjen i porteføljen min.

Ren, sterk hvit kan bli et problem i sterkt sollys: kameraet må jobbe hardt for å ikke la den brenne ut, og detaljer i stoffet forsvinner. Et litt brukket hvit, eller en beige, gir samme lette følelse uten problemet.

Signalfarger - knallgul, neongrønn, skarp oransje - fungerer sjelden, med mindre du bevisst vil ha et fargesterkt bilde. Da fungerer de faktisk godt, men det er et bevisst valg, ikke en tilfeldighet du oppdager etterpå.

Store logoer, tekst på brystet og reklame for et merke hører ikke hjemme i et portrett dere skal ha på veggen om ti år. Om noen år er logoen bare støy - moten den hørte til er borte, og du sitter igjen med et bilde av en genser, ikke av deg.

Fine, tette mønstre - stripe, ternet i mindre skala, en diskret blomst - går som regel greit. Det som skaper trøbbel er store, kontrastfulle mønstre: de kan flimre litt i kameraet og trekker blikket fra ansiktet akkurat som en logo gjør.

En tommelfingerregel som fungerer nesten alltid: om du er usikker på om et plagg er «for mye», er det for mye. De rolige valgene angrer du sjeldnest på.

Sko havner i bildet oftere enn folk tror, spesielt i helfigur og i bevegelse. Slitte joggesko med skrikende logo bryter et ellers rolig antrekk fullstendig. Enkle, dempede sko - eller barbeint, om føttene tåler det og stedet passer - fungerer best.

Smykker: mindre er mer. Et par fine øredobber eller en enkel kjede leser godt, mens mange armbånd som skranglher, eller en stor, blinkende klokke, trekker oppmerksomhet og kan lage lyd som forstyrrer barn og dyr under selve økten.

Solbriller er fine i noen bilder og et problem i andre - vi tar noen med og noen uten, så har dere begge deler å velge mellom etterpå.

Dere trenger ikke matchende antrekk - det ser fort ut som en uniform, ikke som en familie. Det som fungerer bedre er en felles fargepalett: to eller tre farger som går igjen hos alle, i ulike nyanser og kombinasjoner. Én i beige bukse og oliven genser, en annen i beige skjorte og mørkeblå jakke - det henger sammen uten å være likt.

Barn trenger klær de faktisk kan bevege seg i. Et strøkent antrekk de er redde for å skitne til, gir stive, ukomfortable bilder. Velg noe pent som tåler gress, sand og en real løpetur - de beste bildene av barn skjer når de glemmer at det blir tatt bilde.

For gravidfotografering fungerer tettsittende stoff over magen bedre enn løse kjoler, som kan skjule formen kameraet skal fange. En lang, myk kjole i ensfarget stoff, gjerne med litt strekk, er et trygt valg. Vil du vise huden på magen, ta det opp på forhånd så planlegger vi lyset deretter.

For par er det fint om dere begge har på noe som hører sammen uten å matche perfekt - samme fargepalett, ulik stil. Unngå at den ene er i festantrekk og den andre i joggebukse, med mindre kontrasten faktisk er poenget.