Fotografering med barn:
tips så ingen gråter

Det viktigste rådet jeg gir er kanskje det enkleste: fotografer barnet når det er uthvilt og mett, ikke når det passer foreldrenes kalender best. En sulten eller trøtt treåring gir dårlige bilder uansett hvor dyktig fotografen er. Formiddag rett etter frokost, eller tidlig ettermiddag etter en middagslur, fungerer som regel best.

Sier dere på forhånd at det bare tar fem minutter, og økten drar ut, blir barnet fort urolig og opplever det som løftebrudd. Jeg forteller heller barnet at vi skal på en liten tur og leke litt med et kamera - det holder forventningen åpen og tar bort presset om å prestere fort.

Å be et barn smile gir nesten alltid et anspent, unaturlig smil tilbake. Jeg spør i stedet om ting, tuller, eller ber dem løpe, hoppe eller vise meg noe de er stolte av. De ekte smilene og latterne kommer av seg selv når barnet er opptatt med noe annet enn kameraet.

Et barn som bare skal «stå fint» blir stivt og urolig etter et par minutter. Gi dem en oppgave: plukk blomster, løp mot mamma, hopp i en vanndam, klapp hunden. Bevegelse gir naturlige uttrykk, og de beste bildene av barn skjer nesten alltid når de har glemt at det blir tatt bilde av dem.

Et strøkent antrekk barnet er redd for å skitne til, gir stive bilder. Velg noe pent som tåler gress og en real løpetur - se den egne artikkelen om antrekk for flere konkrete tips til fargevalg for hele familien.

Det skjer, og det er ikke en katastrofe. Jeg planlegger alltid litt slingringsmonn i timeplanen for en pause, en trøstestund eller et bytte av aktivitet. Noen av de fineste familiebildene jeg har tatt kom rett etter at et barn hadde grått seg ferdig og landet i fanget til en forelder - det er også et ekte øyeblikk, og noen ganger det bildet familien ender opp med å elske mest.